En evighet siden sist. I hvertfall nesten. Hvis vi ser bort fra den derre greia nede i NRK-huset. Og litt sånn annet småtteri. Nuvel, sett bort i fra det, så var det en evighet siden sist lindis var på en helt ekte fantastisk ordentlig konsert med selveste herr Nordberg og hans korgutt Johnsen. Eller “The Boyband” som de kaller seg selv i særdeles godt lag. Det skjer med andre ord ikke særlig ofte. Tror jeg. Hva vet vel jeg om det liksom, tross alt.
Som ekte fans…(hva betyr det egentlig å være ekte fan? Jeg vet ikke, men tror jeg går inn i den kategorien ganske lett), så stilte vi selvfølgelig opp tidlig i ettermiddag for å se gutta fryse på gitarfingrene sine mens de spilte og sang vakkert ute på Egertorget. Regi: Frelsesarmeen.
Hovedkonserten denne dagen skulle likevel holdes på Sentrum Scene. Lenge var det en smule glissent besøkt. Det gjorde ingen ting, for gutta hadde jo ikke begynt å spille enda heller. Snøft. Men brått var det ganske mye mennesker der. Brått var the boyband der også. Altså på scenen.
Yes. De er et knallbra liveband. Det har vært ganger før, hvor jeg har tenkt at “nå blir ikke den låta bedre”. Men jeg tok feil. I går var det låter som var bedre enn ever, hvor de har endret bittelitt på et allerede strålende arrangement, og dermed skapt små, nye, magiske melodiøyeblikk. Skikkelig gull var det når de faktisk trakk en hel strykekvartett opp av kaninhatten, og dermed lot oss få høre blant annet den nye “Spring” i liveversjon. Fantastisk!
Kjell Harald var også flink. Som vanlig.
Joda. Det var øyeblikk der hvor jeg nesten glemte at jeg brått er en smule mer etablert enn jeg var i fjor. Hehe, men ok, jeg er altså ikke helt upåvirket av selveste herr Nordbergs framtreden. Dessuten var han eksepsjonelt søt akkurat i dag. Og ikke minst var han som vanlig flinkest.
Publikum livnet til i løpet av konserten. Formen var stigende, både i salen og på scenen.
Tja, jeg rangerer faktisk denne konserten på topp 3 av de “noenogtjue” konsertene man har detti borti. Godt selskap med andre ord, sammen med “Folken”(Stavanger) tidligere i år, og Drammen teater i fjor en gang.
— > artig med en gutte-heiagjeng i publiken. Fikk litt følelsen av å være på fotballkamp sånn som de sang.
“Vidar og Peter….å-å-åh Vidar og Peter” osv.
Snakk om popstarfeeling liksom. Jodajeppyes, gutta har fremdeles “det”. Mojoen er ikke borte. Og si hva dere vil om søt og kjekk og sukk og stønn og alt det andre som foregår i publikum(joda, jeg h ø r t e dere nok!), men for noen fabelaktige musikere de er! Hvis du fortsatt driver og treger deg og ikke har vært på konsert, så er det ganske snart for sent på denne siden av nyttår.
Men for all del, følg med her: hjemmesiden
Det hender nemlig at de oppdaterer turnèlista si i blant.
PS: takk for følget til Svima, Snublefot og Maya. Lindis klør seg litt bak sladden, og lurer på om det ikke snart er på tide hun får seg venner med ordentlige menneskenavn igjen 
PS2: lindis syns fortsatt at “Tiden visar vägen” er den aller fineste låta. Men – den har fått konkurranse. Det har den.
PS3: fortsatt herr Nordberg som er flinkest.
