Feed on
Oppslag
Kommentarer

årets sommerhit

Jeg holder en knapp på denne:

 radizzal

(den kan lastes ned herfra: http://myspace.com/jasondeanbeats )

PS: det sommerhitgreiene gjelder bare inntil herr Nordberg og Vidar finner på å slippe en ny single. Når det skjer, så er det selvfølgelig den låta som er finest. Uansett.

PS2: egentlig burde Peter og Vidar arrangere sånn naboderby i dag, siden det er sekstende mai mener jeg. Alle lag med respekt for seg selv spiller jo kamp i kveld. Mot sitt nærmeste lag. Hva med Peter VS Vidar i kveld? Jeg stiller gjerne terrassen min disponibel som kamparena. Peter vinner garantert den kampen, men de kunne jo spille litt sånn for syns skyld. herr Nordberg kunne spilt litt dårlig til å begynne med bare for at Vidar ikke skulle miste alt håp liksom…og så kunne han bare kline til å sette på plass korgutten sin igjen. *fnis* 

Allergisk mot lykke.

Jeg er det. Verdensmester. Jeg har riktignok aldri mottatt medalje, laurbærkrans, pokal eller lignende i min gren. Ikke engang et usselt diplom har jeg mottatt(for et lusent VM det er! Gjerrigknarker!!). Like fullt er jeg verdensmester i akkurat dette.
World champion of all times
“How To Ruin good relationships”
The winner is…lindis…of course.
Gang på gang klarer jeg på mystisk vis å stikke kjepper i mine egne hjul. Akkurat når ting begynner å gå bra. Virkelig bra. Når man har møtt verdens snilleste, morsomste og tålmodigste mann slash gutt. Man går rundt og smaker litt på lykken. Vel, plutselig begynner det å prikke litt i hjernen min…eller kanskje det bare er litt sånn ytterst på tungen, jeg aner ikke, men det jeg vet er at det nå bare er snakk om sekunder før jeg kløner det til for meg selv. Det er rett før jeg hører meg selv si at “dette går ikke lenger”. Logisk sant? Vi har det bra, bedre enn best, og så ber jeg “han” stikke fordi dette aldri kan gå bra. Så stikker han(klart, det hadde jeg gjort også hvis noen ba meg om det), og SÅ kjemper jeg for å få ham tilbake. Selv om jeg egentlig inni meg vet at det ikke er noen vits, fordi jeg sansynligvis ikke er interessert allikevel, og at alt trolig bare vil gjenta seg. Og det gjør det jo også. Gang på gang.
Noen ganger lurer jeg på om jeg rett og slett er allergisk mot å ha det bra. Allergisk mot lykke. Er det mulig kanskje?
Det heter seg jo at brent barn skyr ilden. Har jeg brent meg? Njæ, jeg har lekt litt med fyrstikker noen ganger, men det er vel egentlig bare en gang det har brent skikkelig. Til gjengjeld gikk jeg i hi i omtrent fem år den gangen, så man skulle da tro at brannen var slukket for lengst og at jeg ikke lenger luktet særlig svidd. Ikke engang ytterst i kantene. Skulle man tro ja.
————-
Jepp, her kunne jeg helt klart fortsatt å skrive en masse dårlig svada fra mitt eget liv. Men brått gikk det opp for meg at jeg faktisk er inne på noe essensielt i mitt eget liv, og jeg tror pokker meg jeg skal bruke noen minutter på å forske litt på hva i helvete det er jeg driver med. Hva ER det du driver med lindis???
Njæ, akkurat nå tror jeg ikke at jeg gidder noe som helst mer. Kanskje litt blogging i ny og ne, men for det meste gidder jeg ingen verdens ting. Ikke før jeg har funnet ut hvorfor jeg handler som jeg gjør. Det kan ta tid, jeg har tross alt brukt noen år på øve meg opp til dette destruktive handlingsmønsteret.
My life is sweded, det er sånn det kjennes for tiden. Ja forresten, man må ha sett akkurat “den” filmen for å skjønne akkurat det.

hva nå?

Det er midten av mai. 2008. Det foreligger en turnéliste, med ganske mange konserter utover sommeren. Og her sitter lindis og har ikke planlagt å gå på en eneste en.

Stakkars Peter da, hva skal han tro nå? Har han mistet lindis`n sin liksom? Tja, sukk…jeg er ikke helt sikker, dobbeltsukk…han er jo ganske søt da. Om jeg skal si det selv. Det skal jeg visst ser det ut til.

Jaja, det er muligens ingen trøst herr Nordberg, men sannheten er at jeg ikke har planlagt noe som helst annet i livet mitt fremover heller. Alt er med andre ord som vanlig. Helt normalt. Bortsett fra at jeg normalt sett ville ha planlagt å dra på noen konserter. Det kjennes som det kommer en sånn timinutters depresjon her - eller kanskje det bare er en ny “tenkeovermeningenmedlivetallevetjoatdetertotaltmeningsløst-periode”.


ja, si det, det lurer jomen jeg på også. Enn så lenge har jeg ikke funnet ut hvordan man gjør det. Seriøst, jeg syns virkelig at et såpass viktig emne som at man både eier og spiller på et trekkspill, bør komme opp på den aller første daten. Kanskje før det også, med fare for at det da ikke ville blitt noen date i det hele tatt. Nei, jeg mener det virkelig. Det er like vesentlig det der med trekkspillet som om noen har barn. Barn snakker gjerne folk om veldig fort, mens et trekkspill kan holdes skjult minst en uke. Har jeg lært meg nå ja.

Ok, du syns jeg er litt pirkete nå kanskje?

“er ikke trekkspill fint heller nå liksom…?”

Nei, så tenk at det er ikke det tenk. I hvertfall ikke hjemme i min egen stue. Sånn helt uventet. Når man selv står på kjøkkenet og lager middag, pusler litt rundt…og aner fred og ingen fare. Brått hører man et trekkspill som bæljer i vei det høyeste det kan like i nærheten, og i løpet av sekunder skjønner jeg at dette skjer inne i min egen stue.

“hjelp! hva skal naboene tro nå!”

Jeg er sjenert da, og vil ikke at naboene skal legge merke til meg. Jeg var lynraskt fremme og lukket dørene ut til terrassen. Og rett etter det, kan det hende muligens kanskje…helt sikkert…at jeg ba noen “pent” om å pakke bort hele bæljen. I hvertfall til etter vi hadde spist.

Vi kan vel trygt si det sånn, at det nok ikke blir meg og han. Med det første. Trolig ikke med det siste heller. Alle vet jo at lindis er ei kløne når det kommer til kjærleik og dess like, så ingen bør overraskes over hvor fort jeg fikk det her til å gå til helvete.

PS: si meg…er trekkspill biologisk nedbrytbare? Går de i oppløsning av seg selv? Jeg er villig til å ofre en diger blomsterpotte og litt jord på et slikt prosjekt.

PS2: jada Peter, hyggelig å se deg igjen også. Så fint at du har savnet lindis`n din :D

mnnnåååååå….

se hvem som er hjemme igjen! knis…pc`n min! Og flink som den er, bladde den seg rett frem til herr nordbergs hybel. Sukk…hvem trenger vel kjæreste liksom, bare man har en vel fungerende pc. Og en blogg….eller fem.

ooo…lykke :lol:

Det er noe i kombinasjonen sterk vind, langt hår og lipgloss, som bare ikke fungerer helt. Så vet dere det.

Mulig det bare er meg som syns det var komisk å motta følgende sms i dag(til gjengjeld lo jeg godt!): “Viktig informasjon fra Get. 20.mai slukker de analoge tv-sendingene i bakkenettet i Oslo og Akershus. Som Get-kunde berøres du ikke av dette, du beholder tv-signalene etter slukking. Les mer på get.no. Mvh Get.”
Så altså…why bother sende ut sms til alle sine kunder…når vi ikke berøres?
Hm?
Ps: undertegnede har inntatt mobilverdenens mirakel - opera mini - og blogger via mobil. Bare for å teste. Litt.

…jeg oppdager at bloggverdenen faktisk går videre selv når jeg ikke kan delta.

Hvordan kunne det skje? Snøft! Dypt fornærmet vurderte jeg i et par sekunder å slette hele bloggen min her. Særlig! Gled dere ikke for tidlig  *knis*  :lol:

 

PS: beklager at jeg ikke svarer på kommentarer for tiden, men rekker bare ikke de to minuttene hver dag jeg kan snike meg til bloggtid på jobben.

verden går under

Jeg har nettilgang. Egentlig. Funker fint det, så lenge man har en pc å koble til. Det hadde jeg helt til fredag. Siden den laptop`n som røyk nå var kjøpt inn som reserve for den ordentlige laptop`n min som allerede er til reparasjon(er det mulig…???), så kjøper man ikke enda en i reserve for reserven. Nei, så gal er ikke engang undertegnede. Tror jeg. Får se hvor desperat jeg blir om noen timer :) 

Men…hvordan skal dette gå? Jeg klarer meg alltids, jeg har tross alt pc på jobben. Jeg bekymrer meg mye mer for hvordan verden skal klare seg uten mine daglige utrolig viktigige blogginnlegg? Med tanke på at jeg støtt og stadig skriver ting som tross alt redder verden mener jeg? Nei, verden kommer garantert til å gå under når som helst nå. Jaja, beklager så meget.

“her hviler lindis - det var hennes feil at verden gikk under”

Nuvel, noen måtte jo få den inskripsjonen på sin stein også. Det ble visst meg denne gangen.

 

PS: det tristeste er nesten at dere aldri kommer til å finne ut at jeg ikke sluttet å date førstemaidaten min, siden jeg ikke får skrevet noe om det mener jeg. Derfor kan jeg i fred og ro bare gå rundt her og ha det veldig fint, sånn helt for meg selv. Eller ikke for meg selv, men sammen med han da. Kjennes bra faktisk. Bye-bye svensken liksom… og da snakker vi IKKE om herr Nordberg. Det blir aldri bye-bye der da. Peter og lindis er tross alt forever. Tross alt ja.

PS2: lurer på hvordan det var på konsertene i helgen? Ble de noe av når jeg ikke var der? Jeg finner det særdeles vanskelig å tro. *k9s* 

 

 

Det skal egentlig handle om reptiler. Det skal virkelig det. Egentlig går jeg jo bare her og venter på han der hersens svensken. Virkelig. Men jeg gidder ikke kjede meg helt til den dagen han skjønner at han skal flytte til Norge. Det har gått opp for meg at amerikanerne har en bra greie som heter “dating”. De går ut med folk for å ha det morsomt, uten at det nødvendigvis trenger bety villa-vov-vov-volvo etter første date. Passer meg bra. Greit nok hender det at det blir litt dating bak Monolitten, jeg syns på en måte jeg har lov. Derfor er det vel heller tvilsomt om svensken flytter hit. Nuvel, det var kanskje en ørliten avsporing.

Over to the creeps. Yeah yeah, hva passer vel bedre enn å tenke tanken “date? hm, reptilparken?”. Vel, i min verden virket det absolutt smart. Jeg er livredd for slanger. Det er såpass ille at jeg får ståpels over hele kroppen bare av å skrive det ordet. “Slanger”. uuuuuuææhh…nå fikk jeg det igjen! Uansett så foreslo jeg å dra dit. Ligger rimelig sentralt til omtrent midt i Oslo Sentrum.

Det begynte ganske fint. Merkeligste slangen jeg har sett noen gang. Men fargerik og fin. Lignet i grunnen litt på en papegøye. Hm…?


Det er utrolig hvor tøff man blir når man oppdager at det er glass mellom seg selv og de *grøssene*. Men denne var ganske søt faktisk. Gul og fin. Og litt syk trodde de. Den ville ikke spise. Hadde ikke spist på flere uker. Jeg skjønner den faktisk godt. Hadde du spist selv kanskje hvis du ble stuet inn i en glassboks midt i Oslo, i stedet for å være ute slangeland og sjekke slangebabes? Nei, tenkte meg det ja.

Jeg vil absolutt ikke være tilstede den dagen den finner det for godt å spise igjen. Da er den sikkert så sulten at den tar hva som helst som er i nærheten. Det skal IKKE bli meg.

Den her var litt morsom. Knallgrønn var den. Og når vi kom snudde den hodet bort og furtet i evigheter. Så prøvde den å stikke av litt. Løp lynraskt opp en pinne og ned igjen. Så ga den opp fordi den sikkert ikke kunne flere triks, og stilte seg heller pent opp til avfotografering. Jeg var bare ikke særlig forberedt på at den skulle stå i ro tre sekunder, så litt uskarpt kan man trygt kalle det. Men fortsatt grønn.

Det er en lite tass der i midten. På pinnen liksom. Veldig søt, og ganske nysgjerrig. Det er min teori. Det med nysgjerrig. Like fullt er det en teori.

Her er parkens rockstar. Helt klart. Han var så hoven liksom. Kneiste med nakken og så på oss som at det snart var på tide vi begynte å tilbe ham. Fine gitarlabber på`n.

Ved dette “buret”(hva heter egentlig et glassbur??) sto vi lenge og lurte på hvor alle sammen var. Jeg skvatt skikkelig når med nesen omtrent inni glasset i samme høyde som vannskålen oppdaget at det var der det skjedde. I vannskålen. Noe så ekkelt? Jeg skal aldri bade mer. Ikke i en sånn skål i hvertfall…iiiiiiiiiihhh!

Og bare for å ha vist den frem, her kommer herr Dille. Veldig søt og pen der den var godt innestengt bak tykt glass. Det svømte noen merkelig fisker sammen med ham der, og jeg tenkte for meg selv at “det varer nok ikke lenge”. Eller spiser ikke diller fisk kanskje? Jeg spurte ham ikke. Det sto at man ikke skulle banke på glasset, og hvordan skulle man ellers oppnå kontakt når det ikke var installert dørklokker i boligen hans? Snøft.

Pinnedyr! Fantastiske skapninger, men særlig til kjæledyr er de da virkelig ikke. Utrolig skummelt når jeg fikk se dette bildet her hjemme. Da la jeg nemlig merke til de digre slangene som er bak der på venstre side. Var jeg virkelig så nær dem uten å dø? De ser helt klart ut som de kryper løs. Ikke noe glass eller noe. Joda, det blir ikke mer spennende enn man fantaserer det til selv!

En slags frosk. Eller padde kanskje. Den var ikke noe morsom. Bare satt der. Kvekk kvekk. For et liv..?

iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiik! Hun tok på`n! Slangen! Og en gal mann sto der og holdt i den som om det var det mest naturlige i hele verden. *grøss* det var en som hadde den rundt halsen en stund også. Den krøp opp i hetta på jakken hans….uuuææhh! (full ståpels her igjen!) Skumle greier. Folk måtte desinfisere hendene i noe greier etter å ha tatt på slangen. Er den virkelig SÅ farlig? Bare berøring så dør man etter noen sekunder hvis man ikke desinfiseres?

Grønn slange. Også kalt hageslange i enkelte kretser. Ganske fin. Den hang helt rolig, men lurer ikke meg. Jeg så hvordan den plirte med øynene og bare peilet meg inn som bytte. Sorry slangen, jeg vant denne runden. Jeg kommer ikke tilbake med det første. Finn deg noe annen mat.

Skummelt klypedyr. Helt sikkert dødelig. Kanskje gjennom glass også, hvem vet.

Til slutt…en GIGAsnegle! Umulig å få vist hvor stor den egentlig var! Jeg kunne jo ikke godt be om å få kaste inn en fyrstikkeske ved siden av den for å gi et bilde av størrelsesforholdet. Tro meg, den er diger! Det er forresten to stykker som driver og snegler litt på hverandre på bildet her. Aha…det var DET de drev med. At jeg ikke tenkte på det. Der trampet vi inn midt i sneglenes aller helligste liksom.

Nuvel. Det var den dagen. Et helt greit sted for en date. Egentlig et veldig fint sted for en date, for hvis man har lyst til å kose litt kan man jo bare vært litt ekstre jentete og late som man var enda reddere enn man var. Det fungerer bare litt dårlig å ta det trikset når man står med nesa inn i hvert eneste bur for å få tatt dårlige bilder. Jeg gjorde mitt beste uansett, og fikk litt kos da. Det er da lov å testkose litt på andre enn svensken, bare sånn for å ha gjort det? *knis*

PS spesielt interesserte som lurer på hva de forskjellige artene heter i virkeligheten får ta turen selv. Undertegnede har aldri brydd seg særlig med detaljer :)


Mulig det bare er jeg som syns budskapet på skiltet under her er lett forståelig? Bare for å markere sin uenighet ser det ut til at folk i området syns det er stor stas å stille seg rett på innsiden der å røyke.

Nuvel, de orange ringene nede til høyre er på en måte røykringer. Sneip-ringer får ikke helt samme schwung. Så det så.

Forby gress!

Her i Norges hovedstad har de virkelig skjønt et og annet. De tapetserer rett og slett gresset når det blir for mye av det. Det kan også hende at det ikke var flere heller igjen, sånn at tapet var det eneste alternativet for den gresstusten til høyre der.

JA TIL ASFALT!

ps: pokkers pollen…

naturlovene slår til

Man forsover seg. Jeg gjør det ikke ofte, men det har skjedd. Rekker så vidt en kjapp tannpuss. Håret er et kapittel for seg, men det får duge. Man rekker ikke gjøre noe med det. Slenger på meg de klærne som ligger nærmest. Hvem tenker vel på å legge fra seg matchende klær i nærheten av hverandre på kvelden? Nope, ikke jeg i hvertfall.

Løper til jobb. Stormer inn i heisen, rød og oppkavet, en smule bustete på håret(det blir ikke bedre av å løpe i motvind). Der. Der i heisen. Der står han. Drømmemannen. Den “eneste rette”. Man bare vet at DETTE er HAN liksom. Typisk at naturlovene bestemmer seg for å slå til på de dummeste tidspunkt?

Jaja, dagen etter er det en annen som er “den eneste rette”. En grei måte å utkonke naturlovene på.

PS: …fortsatt den eneste rette for Lindis. Har fortsatt tilgode å komme i heisen med ham :D

så stille…

Rart med det egentlig. Med en gang jeg fikk et helt kontor alene, etter å ha drømt om det i flere måneder i den forrige jobben…vel…det er ganske ensomt egentlig. Og veldig stille. Såpass stille og ensomt, at man lengter litt etter noe bråk. Det er grenser for hvor lenge man syns det er morsomt å sitte der for seg selv å passe på Monolitten. Den står forresten støtt enda, roen kan atter senke seg over landets engstelige befolkning.

I dag fant jeg ut at det er lyd i jobb-pc`n min. Ganske mye lyd faktisk. Nettradio virket som en bra idé. Jeg innrømmer det. Jeg hørte på P4 i hele dag. Det var ille, men ikke like ille som i den forrige jobben. Her var det nemlig ingen som satt og sang og plystret i takt med ulydene. Bortsett fra meg selv, men det teller ikke.

I dag sluttet han hyggelige. Vi skulle egentlig på kino, men gadd ikke. Dro og spiste i stedet. På Billa Bong (?), eller Bolla Bing som jeg syns det skulle hete. Hyggelig. Absolutt hyggelig. Men hva gjør hyggelige fyrer rett etter at lindis har møtt dem litt? hehehe…joda, de later enten som de er svenske og bor i Sverige, eller de drar på ferie. Så også denne gangen. Ferie altså. Jeg vet tross alt hvor han bor, det er en bit fra Schweden. Jeg tenker ikke gå her og vente et sekund en gang på at han skal bli ferdig med å være på ferie. Bare så det er sagt. Men han er hyggelig. Og god å klemme på. mhm…ikke at jeg bryr meg.

Det blir brått ikke så spennende å gå på jobb i morgen.

PS: jeg hater P4. I morgen skal jeg høre på noe annet. Hva som helst annet enn P4. For en gresselig dårlig kanal!

PS2: det er ingen ordentlig date før man har klina litt på baksiden av Monolitten. Det er fint der. På baksiden.

gratis inngang…

…men det kostet penger å komme ut igjen.

Jeg bare måtte ha den. “Svevet”. Min sin!

Regner med at jeg får med den lille, røde prikken på kjøpet!

PS: det er hun her som har laget det: http://www.janadani.com/gallery.html

Older Posts »