april 30, 2008
naturlovene slår til
Man forsover seg. Jeg gjør det ikke ofte, men det har skjedd. Rekker så vidt en kjapp tannpuss. Håret er et kapittel for seg, men det får duge. Man rekker ikke gjøre noe med det. Slenger på meg de klærne som ligger nærmest. Hvem tenker vel på å legge fra seg matchende klær i nærheten av hverandre på kvelden? Nope, ikke jeg i hvertfall.
Løper til jobb. Stormer inn i heisen, rød og oppkavet, en smule bustete på håret(det blir ikke bedre av å løpe i motvind). Der. Der i heisen. Der står han. Drømmemannen. Den “eneste rette”. Man bare vet at DETTE er HAN liksom. Typisk at naturlovene bestemmer seg for å slå til på de dummeste tidspunkt?
Jaja, dagen etter er det en annen som er “den eneste rette”. En grei måte å utkonke naturlovene på.
PS: ↓ …fortsatt den eneste rette for Lindis. Har fortsatt tilgode å komme i heisen med ham 
april 29, 2008
så stille…
Rart med det egentlig. Med en gang jeg fikk et helt kontor alene, etter å ha drømt om det i flere måneder i den forrige jobben…vel…det er ganske ensomt egentlig. Og veldig stille. Såpass stille og ensomt, at man lengter litt etter noe bråk. Det er grenser for hvor lenge man syns det er morsomt å sitte der for seg selv å passe på Monolitten. Den står forresten støtt enda, roen kan atter senke seg over landets engstelige befolkning.
I dag fant jeg ut at det er lyd i jobb-pc`n min. Ganske mye lyd faktisk. Nettradio virket som en bra idé. Jeg innrømmer det. Jeg hørte på P4 i hele dag. Det var ille, men ikke like ille som i den forrige jobben. Her var det nemlig ingen som satt og sang og plystret i takt med ulydene. Bortsett fra meg selv, men det teller ikke.
I dag sluttet han hyggelige. Vi skulle egentlig på kino, men gadd ikke. Dro og spiste i stedet. På Billa Bong (?), eller Bolla Bing som jeg syns det skulle hete. Hyggelig. Absolutt hyggelig. Men hva gjør hyggelige fyrer rett etter at lindis har møtt dem litt? hehehe…joda, de later enten som de er svenske og bor i Sverige, eller de drar på ferie. Så også denne gangen. Ferie altså. Jeg vet tross alt hvor han bor, det er en bit fra Schweden. Jeg tenker ikke gå her og vente et sekund en gang på at han skal bli ferdig med å være på ferie. Bare så det er sagt. Men han er hyggelig. Og god å klemme på. mhm…ikke at jeg bryr meg.
Det blir brått ikke så spennende å gå på jobb i morgen.
PS: jeg hater P4. I morgen skal jeg høre på noe annet. Hva som helst annet enn P4. For en gresselig dårlig kanal!
PS2: det er ingen ordentlig date før man har klina litt på baksiden av Monolitten. Det er fint der. På baksiden.
april 28, 2008
gratis inngang…
…men det kostet penger å komme ut igjen.
Jeg bare måtte ha den. “Svevet”. Min sin!
Regner med at jeg får med den lille, røde prikken på kjøpet!
PS: det er hun her som har laget det: http://www.janadani.com/gallery.html
april 27, 2008
hvorfor?
Hvorfor må vi egentlig skylle drikkekartongene før de leveres til gjenvinning? Blir ikke noe av poenget med å tenke miljø borte når vi bruker “unødvendig” av en ressurs for å gjenvinne en annen? Er det en grunn til at skyllingen er nødvendig?
Leste en plass at vi i Norge bruker noe sånt som 740 millioner drikkekartonger i året. Cirka 70% av disse leveres til gjenvinning. Det må da være uhorvelige mengder vann som går med i dragsuget her? Det er sikkert et eller annet jeg ikke har skjønt med skylle kontra gjenvinningsprosessen. Hva vet vel jeg. Det står så fint
“levér returkartong – redd regnskogen”
Jaha, og på veien må vi bruke opp masse vann på skylling?
Jeg vurderer å gjøre en test en stund. Rett og slett levere inn kartongen uskylt – dog tørket, brettet og stappet sammen til en kubbe. Blir resultatet at vi heretter får stinkende kladdebøker? Illeluktende konvolutter? Det finnes forresten allerede, de står det gjerne “likningskontoret” utenpå. Skyld ikke på meg for akkurat den.
Vil verden gå under av dette prosjektet? Neppe. Jeg er ikke i nærheten av å bruke 160 kartonger i året, slik det står at snittet for oss nordboere er. Melk er tross alt for kalver. Lindis er ingen kalv. Derfor drikker hun ikke melk. Sparer mye kartong på den måten.
PS: visste du forresten at skrukorken på kartongen skal stå på ved innlevering? Tenk at det skal den. Plasten skilles fra papirfibrene og går til energivinning ved papirfabrikken. Genialt nok brukes den energien til å tørke papiret. Smart tenkt.
april 26, 2008
367 dager – et litt langt år
I dag er det faktisk på datoen 1 år siden min første konsert med herr Nordberg og Vidar. Tjuesjette april -07 spilte de på Soria Moria her i Oslo. Det var tider det! Det var den gangen det bare var Vidar som var annonsert. Det var Vidar som var trekkplasteret. Liksom. Peter var bare heldig som fikk være med sin gamle korgutt og spille litt.
Det er et år siden vi ante fred og ingen fare. Et år siden Peter bare plutselig var “tilbake”. Plutselig. Et år siden “Den morgonen” med svensk start. Mhm…den var litt finere faktisk! Et år siden vi lo oss fordervet av “skilsmissegitaristen” som Litangen ble hetende blant enkelte av oss. Historien handlet absolutt ikke om noen skilsmisse, det bare ble sånn. Don`t ask!
Et år siden Peter så søt og uskyldig ut på bildene. Hahaha…det var mye som endret seg fra april til september når den første CD`n kom ut. Vel..av tusenvis av bilder valgte de altså det der som cover-bilde? Det der? Jaja, spent på det neste.
Lindis rakk nitten konserter på de 367 dagene. Det kunne fort blitt tjue hvis man hadde sluppet unna influensaen ved Molde-tider litt tidligere i vinter. Nuvel, kanskje greit man ble angrepet.
Det var et fint år musikalsk. Jeg er spent på hva de kommer opp med av nytt materiale til den neste CD`n som forhåpentligvis kommer ut en gang på høsten i år. Ikke minst gleder jeg meg til det nye coveret. Altså det som er inni det da, dere vet…de “indre verdiene”.
Aller mest gleder jeg meg til de en eller annen gang gir ut et live-album. Et album hvor Trond Augland gjesteopptrer på “Blodet Bruser”. Det er lov å håpe…
Kan vi annet enn mimre litt i dag? Det er lov å kikke litt på “originalen”, det er tross alt jubileum
april 25, 2008
uventet : 15 minutes of fame
Hvorfor tar ikke folk bort prislappen under sko? Altså etter at de har kjøpt dem. Å fjerne prislappene på alle skoene i butikken er rimelig meningsløst.
De fleste blant oss fjerner da vitterlig prislappen fra klær og annet vi kjøper? Jeg gjør i hvertfall det. Men på sko? Nei, se det glemmer folk.
Den sitter under den høyre skoen. Enkelt og greit fordi det er den høyre skoen som står fremme til prøving. Jepp, etter vilter knipsing på vei til jobben i dag, fikk jeg tatt`n!
Medvirkende i denne bloggen:
(rulletekst liksom…)
- svart bukse
- svart bag
- svart og orange papirpose
- sko med prislapp under
Regi og foto: lindis
Idé: lindis åff kårz
———————————————————————-
PS: 15 minutter i rampelyset kan være fremmende for karrieren til et par sko.
april 23, 2008
lindis healer verden – så det så!
“abrakadabra, hokuspokus…trylletrylle,…*kremt*…heal heal!”
Sånn, da er verden healet. Alles sorger har forsvunnet. Det finnes ikke mer triste ting.
PS: hjelper ikke dette, så vet ikke jeg!!
PS2:jo, kanskje bittelitt bloggintern? 
april 22, 2008
Ja til EU-tilpasning!
I utgangspunktet er jeg i mot alt som har noe med EU å gjøre. Sånn rent bortsett fra at Sverige er medlem av den der liksomklubben. Og Sverige har fostret både herr Nordberg og han der andre svensken(sukk forresten…). Men sånn rent bortsett fra det, så er jeg i mot alt som har noe med EU å gjøre. Dobbelt sagt, dobbelt så lett å skjønne.
EU er regelrytteri, fra ende til annen. Er vi glade i regler? Nei, ikke så veldig. Regler er til for at folk skal bryte dem, og bryter man dem på feil tid og sted ender det bare med surr. Ikke bra, not good at all liksom.
Allikevel. EU har et par ting ugjort her i verden, fortrinnsvis i Europa. EU er laget for at ikke noen skal føle seg mobbet. Snart er nesten alle med – bortsett fra det geniale landet Norge. Alle får være med, alle må følge reglene og alle må betale sin del av regelverket. Norge også. Vi er bare så geniale at vi ikke har fullt medlemsskap, men allikevel betaler OG må følge reglene. Det kjennes allikevel godt å ikke være medlem.
??????…altså NÅR begynte det innlegget her å handle om EU?? Det var ikke det som var planen! Nei, tanken var å si noe om standardisering av forskjellige ting. Og EU har jo lagt standard for mye som skal være likt over alt. Jeg lurer derfor på når standardisering av en faktura`s utseende skal komme på dagsordenen? Er dere klar over hvor mange forskjellige varianter det finnes av arten? Et hvert forbasket firma med et snev av stolthet – eller med en ansatt som ikke får vist sin kreative side på annet vis – lager sin egen variant av fakturaoppsett. Hva er vitsen?
“Å så gøy, gjttekonkurranse i dag også! Hvor er fakturanummeret? Står mva spesifisert? Hvor er fakturadato og forfallsdato? Kjempegøy, la oss lete litt. I dag også!”
Nei, jeg skjønner det ikke. Så mange mennesker her i verden som jobber med fakturaer. Hver eneste dag. Tenk all den tiden som sløses bort på leting? EU bør absolutt komme på banen med en standardisering. En blankett, ett oppsett. Likt for alle. I samme slengen må de gjerne innføre lik arbeidsuniform til alle. Bare sånn for å ha gjort det.
Nuvel. Jeg kan si mye om fakturaer. Jeg kan irritere meg en smule over dem til tider. Men i blant finner man gull. Følgende påskrift var ganske befriende 
“lårhøne liksom”
PS: fakturanummer & sum er selvfølgelig omgjort til det nær sagt ugjenkjennelige. Tenk om noen skulle ha gjenkjent den fakturaen…iiik!
april 19, 2008
utendörs trening
Trening utendørs må da være noe å satse på i disse vårdager. Her oppe arrangeres det som dere ser “Hagetrim” med innlagt klipp. Hva den beskjæringen innebærer har jeg ikke turt å tenke på enda, men jeg finner det vel ut på første trening.
april 18, 2008
Rocky!!
Skal gi deg trapper jeg Rocky! Den dustetrappa di var bare barnematen!
Snøhøft…allikevel var det deg de lagde film om.
Lindis – best når det gjelder. Eller…best på trapp?
PS: jo, jeg gikk opp til toppen da! Jeg stoppet gjerne ikke der jeg tok bildet. Så nært liksom, og så skulle jeg ha snudd? Nehei, tror ikke det gitt.
april 17, 2008
Kjeder meg!
Jeg holder seriøst på å gå på veggene her. Her=på jobben. Det er fjerde dagen jeg ikke finner på særlig annet smart å gjøre enn å sjekke at Monolitten står støtt – det gjør den selvfølgelig, ønske kranførerne velkommen på jobb – “velkommen!” – og følge med litt på trafikken – den går greit ser det ut til. T-banen også.
Jeg har ført alle betalingene, så firmaet har penger på konto. Åff kårz har de det, jeg har jo ikke utbetalt noe. Jeg er jo ikke dum heller
Klokken er 10 ja. Det er 6 timer og 20 minutter til jeg skal møte en for middag og kino. Jeg kan selvfølgelig ta en tur opp og ned i trappesjakten. Eller to kanskje? Eller blir det et heldagsprosjekt?
“hvor er lindis?”
“vet ikke, men jeg hørte noen i trappen i stad”
In the meantime – i mellomtiden som vi sier her i hovedstaden – kan jeg gi dere et *wink* om særdeles gode økonomiske hints&tips her: http://herrnordberg.com/okonomiblogg/ – en økonomikonsulents bekjennelser. Liksom.
PS: jeg gleder meg til de andre kommer tilbake fra tur. Er vi heldig skjer det i morgen.
april 16, 2008
det…
det
blir ikke bedre
bare fordi
alle sier at
det
går over
≈
det blir ikke verre heller
hvordan tenker regn?
Utrolig hva man kan lure på når man jobber her oppe blant skyene. “Tåkefyrster” var det en som kalte oss. Bra beskrivelse egentlig. Spesielt når det regner.
I går regnet det veldig. Det plasket inn mot vinduene. Det er ganske store vinduer i et glassbygg, bare så det er sagt. Ja, siden jeg nå en gang sitter her og ikke har altfor mye å gjøre for tiden, så blir det jo til at man tenker en del da. I går tenkte jeg på regnet. Og brått lurte jeg på hvordan regnet tenker. Selvfølgelig lurte jeg på det.
Hvordan funker det egentlig? Har regnet en plan med hvor det lar seg falle? Regner det mer her oppe enn det gjør nede på bakken? Forsvinner en del av regnet på vei ned? Fordamper det? Blir man våtere hvis man går tur utendørs i attende etasje enn man blir nede på jorden? Ikke at jeg finner det spesielt enkelt å gå ut her i attende, men tanker er tanker.
Har noen av regndråpene en innebygget skrekk mot høyder? Er det de dråpene som klasker i vinduene her, klamrer seg fast og skriker på hjelp…før de nådeløst renner ned langs glasset og ender i bakken uansett? Spørsmålet er da om de virkelig når bakken. Eller om de fordamper i ren skrekk. Stakkars regnet.
Neste gang jeg går tur når det regner, fortrinnsvis der nede på bakken…jeg skal redde regnet skal jeg. Passe på at ikke alle dråpene slår seg i hjel mot bakken. Vi trenger regnet nemlig, og hvis alt sammen er i hjelslått…vel, da finnes det ikke lenger regndråper. Og hvem skal regne da? Liksom?
- – -
Ja hvem skal regne da. Det blir vel økonomikonsulenten det. Som forhåpentligvis får noen tall å regne på en gang uti neste uke. For ikke lenge siden virket det fornuftig å velge jobb utfra kontorets beliggenhet. En annen gang tror jeg kanskje…muligens…jeg skal la jobbens innhold bety litt mer. Kanskje.
april 15, 2008
sadist/masochist
Enkel forklaring på skremmende begreper:
SADIST = en som kjøper sjokolade og ikke har tenkt å spise den selv. I hvertfall ikke med en gang. Nei, den legges på et sted så alle ser den. Hele dagen. Gjerne neste dag også. Kanskje hele uken, og så på fredag putter vedkommende den i lommen og tar den med hjem for helgen. “sjokoladens helgepermisjon”…liksom. Uansett, kom ikke her og si at vedkommende ikke er en sadist. Ikke bare jeg som pines. Nei, tenk på sjokoladen da! Der ligger den skjelvende i lange tider og bare venter på å bli spist, men aner ikke når. Er det særlig snilt? Nei!
MASOCHIST = når jeg selv kjøper sjokolade. Og nekter meg selv å spise den. I omtrent to minutter. Jeg har ikke hjerte til å pine sjokoladen, bare meg selv.
-
PS: nei, jeg har ikke hverken kjøpt eller spist sjokolade i dag. Men en eller annen sadist har lagt en boks med små Mars-biter rett her ute. Jeg ser den hele tiden. Og jeg er sulten! Arrrgh…
