atten etasjer barnslighet
08 apr 2008 9 kommentarer
in lindis Stikkord: herr nordberg, lindis, trappesjakt|og|barnslig|lykke
Så her langt er det ned fra der hvor jeg jobber. Fra himmel til helvete. Eller nei, det ble litt feil. Men fra toppen og ned til bakken da. Det går heis, men i dag løp jeg ned trappen på vei hjem. Sånn cirka omtrent atten etasjer. Jeg ble litt svimmel faktisk. Det var så kort sving rundt der, og siden jeg var litt ivrig løp jeg ganske fort. Du vet, sånn man gjorde den gangen man var barn. Tok flere trinn i et jafs, brukte gelenderet til å holde seg fast i rundt hjørnene.
Det var noe som dukket opp i hodet mitt i dag. Noe om at man kunne legge igjen litt av alt det man bærer på for tiden, litt i hver etasje. Jeg skulle rekke å tenke ferdig en ting i hver etasje, og så bare legge det bak meg. Men…det gikk ikke. Jeg syns det var så morsomt å løpe, og ble veldig opptatt av å ta tiden. En dag skal jeg prøve å ta trappene motsatt vei. Oppover altså. Da bør jeg få tid til å tenke. Jeg klarer aldri verden å løpe hele veien opp. Ikke at jeg direkte tenkte å prøve heller. Bare gå. Sakte. Sakte og tenkende. Så kan de andre tenke at
“å, der går hun nye og tenker. Guuud så mystisk hun er”.
Haha…som om noen ville lagt merke til at jeg gikk der engang, alle de andre tar jo heisen.
Heisen er superskummel. Den går inni bygget, men det kjennes som den er utenpå. Det er glassvegg på den veggen som er utover, og heisen går kjempefort. Det kiler i magen, så fort går det…..iiiiiiiiiiiiiiiihhh! Og jeg er vettskremt. Jeg tør ikke stå nærmest den glassveggen. Aldri! Jeg må stå rett på innsiden av dørene, og der klamrer jeg meg fast i et slags håndtak. Det er litt problematisk å få til det der, for alle vil jo av først og vil dermed stå ved døren. Jeg derimot skal helt til toppen. Helt logisk at de som skal lengst sperrer utgangen. Vel, jeg sa det bare da. “Beklager, men jeg er livredd denne heisen, jeg tør ikke stå ved glassveggen”. Og så lo de av meg. Skjønte nok ikke at jeg var splitter pine på randen av sammenbrudd.
I dag snakket noen om at hele bygget svaier hvis det er kraftig vind. Jeg må si jeg er spent på min fremtid i det firmaet. Den dagen jeg kjenner at bordet heller litt til venstre…høyre…venstre, og papirene flyr veggimellom. Den dagen er det mulig jeg skylder på bloggsyken og går hjem det forteste jeg bare kan. Vel hjemme tenker jeg sitte og følge med på nyhetene helt til neste morgen. Hvis bygget fortsatt står der, så går jeg på jobb en dag til.
Ingen grunn til å ta sorgene på forskudd. Jobben virker grei nok så langt, jeg må bare få litt mere å gjøre så jeg ikke går i frø. De sier jeg må jobbe saktere, men jeg gidder ikke trege meg. Vel, det var bare den andre dagen i dag, det blir nok morsommere etter hvert. Kantinen er kjempefin. I går hadde de pannekaker der. Da hadde jeg ikke lyst på, men syntes det var litt gøy at man kunne få det til lunsj. I dag hadde jeg lyst på pannekaker. Men nei, i dag hadde de selvfølgelig ikke det. Jeg spiste tunfisk og noe rar ris til i stedet *slafs*. Lurer på om det er samme maten hver uke til samme tid. Altså at mandag er pannekakedagen? Jeg finner det ut til uken. Tenker jeg.
apr 08, 2008 @ 19:47:24
Kommer tilbake i løpet av kvelden..
apr 08, 2008 @ 20:21:54
wow. det er beundringsverdig. tenk å ha planer om å gå opp 18 etasjer..!
apr 08, 2008 @ 22:30:46
He,he, fristelsen til å hoppe blir jo stor…
Løp du ned? Helt på ekte? Ha,ha,hadde ledd godt hadde jeg sett det..
(hmm,jeg kan visst ikke de kule smileysene..)
Mener jeg har hørt at de i de noe høyere bygningene i USA, Hong Kong e.l. faktisk kan merke at bygningen svaier i toppetasjene. Det hadde ikke vært noe for meg..
Virker jobben ellers bra? Du MÅ jo ikke jobbe så mye at de andre ikke får noe å gjøre..
apr 08, 2008 @ 22:47:09
Mmm….pannekakedag på mandager?! Tar du imot gjester i lunsjen din? ;o) Så kan vi løpe i trappene etterpå….;oD
apr 08, 2008 @ 23:39:21
Så stille det var her i dag… Natta alle! zzz zz
zzzz zzz
apr 08, 2008 @ 23:50:21
ØØØøhhhhhhhh (‘o’)
jaggu glad jeg bor i bakkeplan og ikke jobber i sånna vindelkorridortrapper altså…… *svimmlesvimmelsen*
apr 09, 2008 @ 00:25:01
Stilig bilde! Det er jo fare for at du blir kjempesprek hvis du skal fortsette å springe ned så mange trapper. – Og så kan du jo stoppe i nest siste etasje på vei opp og gå den siste trappen. Bare for å legge av en av tankene som tynger, mener jeg. Det blir fem tunge tanker mindre i løpet av ei uke.:) I løpet av et par uker, ja for ikke å snakke om et par måneder er vel alt rosenrødt. Det er nesten så jeg må prøve det sjøl, men jeg har så få trappetrinn…:)
apr 10, 2008 @ 00:37:27
you go, lindis
apr 10, 2008 @ 23:46:55
Veldig fristende….med pannekaker altså! ;oD Akkurat den løpeturen OPP, kan godt skippes! For tung i magen etter pannekakene da vettu! ;o)