Det er mandag. Min andre uke i ny jobb. Jeg er helt alene. Virkelig, alene. De andre har reist på tur. Så her sitter unge lindis(jaja, ung og ung liksom, alt er relativt) og lurer på hva i svarte all verden hun skal ta seg til.
Klokken har så vidt passert 09.20…og det er ganske lenge igjen av denne dagen. Hva skal jeg finne på? Jeg husker litt av det jeg lærte forrige uke. Littegrann. Vet bare ikke helt om jeg tør å stole på at jeg kan det. Hvis jeg skal gjøre noe, tror jeg det er best jeg tar kopi av alt jeg gjør, sånn at de andre kan sjekke om jeg har gjort det riktig når de er tilbake på fredag. Men…hvis jeg skal drive og kopiere alt jeg gjør, så er det kanskje like greit at jeg bare venter med å gjøre noe. Jaja, nå kan jeg i det minste bruke litt tid til å tenke på om jeg skal gjøre noe eller ikke.
Har sjekket at Monolitten er på plass. Kranførerne var her før meg i dag, alt i orden der borte på byggeplassen ser det ut til. Noen ganger lurer jeg på om de har satt ut utstillingsdukker på taket der borte og kledd på dem bygningsarbeiderklær. De står liksom bare der, rett opp og ned, i evigheter. Og kikker på noe rustent metall som de sikkert lurer på om de kan bruke til noe. Så kommer de med termos og har kaffepause ser det ut til. Jeg vet selvfølgelig ikke hva de har i termosen, men kaffe virker ikke helt utenkelig. Kaffe. Pause. Så rører de litt på seg igjen. Før de finner et nytt sted de kan stå stille. Jaja, jeg skal ikke si noe, jeg gjør jo ikke det døyt fornuftig at the moment selv heller. Men jeg har jo tross alt god grunn 
Trafikken går som normalt. Ingen kø så vidt jeg kan se. Der kom jommen bussen også. Om den er i rute skal jeg ikke uttale meg om, det er sikkert et snev av tidsforskjell her oppefra og helt ned til bakken. Ale ser så smått ut! T-banen er på størrelse med et modelltog liksom. Pussig. Ja, jeg kan se hjem også da. Til huset jeg bor i. Ser ut som det står oppreist enda.
Nei, tror jeg skal høre litt på Peter jeg. Han ordentlige da. Ikke Jöback. Nei, herr Nordberg selvfølgelig. Man har da eget kontor. Da kan man spille sin egen musikk. Enn så lenge har man ikke touchet P4.
Arkivert under: lindis | Tagged: herr nordberg, hverdagsbetraktning, lindis
Hva skjer?? Kommentaren min ble spist opp av det slemme, fæle datadyret!!
Prøver igjen..:
“Heh..
God morgen!
Måtte ta en 2-minutter selv. En 2-minutter? Det er vel ikke akkurat det du tar? Mer en 5-dagers? Totalt overlatt til deg selv i det store forretningslokalet. Oj,oj.. Men de kunne godt bedt deg med på tur, synes jeg. “Hun nye” må bli hjemme, liksom.. Fysj!
Gode betraktninger du har fra din høye utkikkspost!
Ha så en fin og god dag!”
for en fantastisk jobb du har fått!
si ifra om det begynner å brenne på blindern da, så kanskje jeg slipper å levere eksamensoppgava mi..
Beklager Siri, men Blindern ser ut til å klare seg i dag
Hva skjer? Kordan jobb er det du har nå? (æ brukte forresten den søknadsformen du sendte meg på mail til en jobb på Rimi. Nå spørs det om de faktisk vil ha meg der).
Kjeder meg sjææl..
Enda jeg ikke er på jobb. (Man jobber da for pokker aldri)
Kanskje skal jeg gå ut i sola å sette meg. En edderkopp på badet i dag. Det er den eneste spenningen jeg har opplevd på lenge. Holdt nesten på å dø av sjokk! Den satt på baksiden av dusjforhenget, og jeg var pent nødt til å dusje mens den satt der. Hadde nemlig ikke hatt så fett hår på lenge *flis* (blanding mellom fnis og flir)
Ludde sier pipp, og kysser stikk-kontakten ømt. Tror det er best jeg fjerner ham…
LolaPagola…du kjeder deg vel aldri? haha, du har jo Ludde du kan tøyse med! Edderkopper har jeg ingen problem med, men rotter/slanger og dess like bør helst ikke innfinne seg i min synsvinkel. Jeg fikser ikke engang å se det på TV uten å tilte!
Skjønner jeg må bytte yrke, skal det bli noe sus over bloggingen…
Hvordan ble det med pannekakene?
Ikke rart du er sulten da, når du ikke prioriterte pannekakene! Skyld dem selv lindisen! ;oD
Ja, mange slags takk!
Fri i dag – så nå suser jeg innom både her og både der…
En HEL gulrot ekstra?!?! WOW!!! Ja da ble du mett tenker jeg… ;oD
[...] (så du jeg vinka til deg langt der oppe, lindis?) [...]