en fraflyttet hybel

Det skal egentlig handle om reptiler. Det skal virkelig det. Egentlig går jeg jo bare her og venter på han der hersens svensken. Virkelig. Men jeg gidder ikke kjede meg helt til den dagen han skjønner at han skal flytte til Norge. Det har gått opp for meg at amerikanerne har en bra greie som heter “dating”. De går ut med folk for å ha det morsomt, uten at det nødvendigvis trenger bety villa-vov-vov-volvo etter første date. Passer meg bra. Greit nok hender det at det blir litt dating bak Monolitten, jeg syns på en måte jeg har lov. Derfor er det vel heller tvilsomt om svensken flytter hit. Nuvel, det var kanskje en ørliten avsporing.

Over to the creeps. Yeah yeah, hva passer vel bedre enn å tenke tanken “date? hm, reptilparken?”. Vel, i min verden virket det absolutt smart. Jeg er livredd for slanger. Det er såpass ille at jeg får ståpels over hele kroppen bare av å skrive det ordet. “Slanger”. uuuuuuææhh…nå fikk jeg det igjen! Uansett så foreslo jeg å dra dit. Ligger rimelig sentralt til omtrent midt i Oslo Sentrum.

Det begynte ganske fint. Merkeligste slangen jeg har sett noen gang. Men fargerik og fin. Lignet i grunnen litt på en papegøye. Hm…?

Det er utrolig hvor tøff man blir når man oppdager at det er glass mellom seg selv og de *grøssene*. Men denne var ganske søt faktisk. Gul og fin. Og litt syk trodde de. Den ville ikke spise. Hadde ikke spist på flere uker. Jeg skjønner den faktisk godt. Hadde du spist selv kanskje hvis du ble stuet inn i en glassboks midt i Oslo, i stedet for å være ute slangeland og sjekke slangebabes? Nei, tenkte meg det ja.

Jeg vil absolutt ikke være tilstede den dagen den finner det for godt å spise igjen. Da er den sikkert så sulten at den tar hva som helst som er i nærheten. Det skal IKKE bli meg.

Den her var litt morsom. Knallgrønn var den. Og når vi kom snudde den hodet bort og furtet i evigheter. Så prøvde den å stikke av litt. Løp lynraskt opp en pinne og ned igjen. Så ga den opp fordi den sikkert ikke kunne flere triks, og stilte seg heller pent opp til avfotografering. Jeg var bare ikke særlig forberedt på at den skulle stå i ro tre sekunder, så litt uskarpt kan man trygt kalle det. Men fortsatt grønn.

Det er en lite tass der i midten. På pinnen liksom. Veldig søt, og ganske nysgjerrig. Det er min teori. Det med nysgjerrig. Like fullt er det en teori.

Her er parkens rockstar. Helt klart. Han var så hoven liksom. Kneiste med nakken og så på oss som at det snart var på tide vi begynte å tilbe ham. Fine gitarlabber på`n.

Ved dette “buret”(hva heter egentlig et glassbur??) sto vi lenge og lurte på hvor alle sammen var. Jeg skvatt skikkelig når med nesen omtrent inni glasset i samme høyde som vannskålen oppdaget at det var der det skjedde. I vannskålen. Noe så ekkelt? Jeg skal aldri bade mer. Ikke i en sånn skål i hvertfall…iiiiiiiiiihhh!

Og bare for å ha vist den frem, her kommer herr Dille. Veldig søt og pen der den var godt innestengt bak tykt glass. Det svømte noen merkelig fisker sammen med ham der, og jeg tenkte for meg selv at “det varer nok ikke lenge”. Eller spiser ikke diller fisk kanskje? Jeg spurte ham ikke. Det sto at man ikke skulle banke på glasset, og hvordan skulle man ellers oppnå kontakt når det ikke var installert dørklokker i boligen hans? Snøft.

Pinnedyr! Fantastiske skapninger, men særlig til kjæledyr er de da virkelig ikke. Utrolig skummelt når jeg fikk se dette bildet her hjemme. Da la jeg nemlig merke til de digre slangene som er bak der på venstre side. Var jeg virkelig så nær dem uten å dø? De ser helt klart ut som de kryper løs. Ikke noe glass eller noe. Joda, det blir ikke mer spennende enn man fantaserer det til selv!

En slags frosk. Eller padde kanskje. Den var ikke noe morsom. Bare satt der. Kvekk kvekk. For et liv..?

iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiik! Hun tok på`n! Slangen! Og en gal mann sto der og holdt i den som om det var det mest naturlige i hele verden. *grøss* det var en som hadde den rundt halsen en stund også. Den krøp opp i hetta på jakken hans….uuuææhh! (full ståpels her igjen!) Skumle greier. Folk måtte desinfisere hendene i noe greier etter å ha tatt på slangen. Er den virkelig SÅ farlig? Bare berøring så dør man etter noen sekunder hvis man ikke desinfiseres?

Grønn slange. Også kalt hageslange i enkelte kretser. Ganske fin. Den hang helt rolig, men lurer ikke meg. Jeg så hvordan den plirte med øynene og bare peilet meg inn som bytte. Sorry slangen, jeg vant denne runden. Jeg kommer ikke tilbake med det første. Finn deg noe annen mat.

Skummelt klypedyr. Helt sikkert dødelig. Kanskje gjennom glass også, hvem vet.

Til slutt…en GIGAsnegle! Umulig å få vist hvor stor den egentlig var! Jeg kunne jo ikke godt be om å få kaste inn en fyrstikkeske ved siden av den for å gi et bilde av størrelsesforholdet. Tro meg, den er diger! Det er forresten to stykker som driver og snegler litt på hverandre på bildet her. Aha…det var DET de drev med. At jeg ikke tenkte på det. Der trampet vi inn midt i sneglenes aller helligste liksom.

Nuvel. Det var den dagen. Et helt greit sted for en date. Egentlig et veldig fint sted for en date, for hvis man har lyst til å kose litt kan man jo bare vært litt ekstre jentete og late som man var enda reddere enn man var. Det fungerer bare litt dårlig å ta det trikset når man står med nesa inn i hvert eneste bur for å få tatt dårlige bilder. Jeg gjorde mitt beste uansett, og fikk litt kos da. Det er da lov å testkose litt på andre enn svensken, bare sånn for å ha gjort det? *knis*

PS spesielt interesserte som lurer på hva de forskjellige artene heter i virkeligheten får ta turen selv. Undertegnede har aldri brydd seg særlig med detaljer