ja, si det, det lurer jomen jeg på også. Enn så lenge har jeg ikke funnet ut hvordan man gjør det. Seriøst, jeg syns virkelig at et såpass viktig emne som at man både eier og spiller på et trekkspill, bør komme opp på den aller første daten. Kanskje før det også, med fare for at det da ikke ville blitt noen date i det hele tatt. Nei, jeg mener det virkelig. Det er like vesentlig det der med trekkspillet som om noen har barn. Barn snakker gjerne folk om veldig fort, mens et trekkspill kan holdes skjult minst en uke. Har jeg lært meg nå ja.
Ok, du syns jeg er litt pirkete nå kanskje?
“er ikke trekkspill fint heller nå liksom…?”
Nei, så tenk at det er ikke det tenk. I hvertfall ikke hjemme i min egen stue. Sånn helt uventet. Når man selv står på kjøkkenet og lager middag, pusler litt rundt…og aner fred og ingen fare. Brått hører man et trekkspill som bæljer i vei det høyeste det kan like i nærheten, og i løpet av sekunder skjønner jeg at dette skjer inne i min egen stue.
“hjelp! hva skal naboene tro nå!”
Jeg er sjenert da, og vil ikke at naboene skal legge merke til meg. Jeg var lynraskt fremme og lukket dørene ut til terrassen. Og rett etter det, kan det hende muligens kanskje…helt sikkert…at jeg ba noen “pent” om å pakke bort hele bæljen. I hvertfall til etter vi hadde spist.
Vi kan vel trygt si det sånn, at det nok ikke blir meg og han. Med det første. Trolig ikke med det siste heller. Alle vet jo at lindis er ei kløne når det kommer til kjærleik og dess like, så ingen bør overraskes over hvor fort jeg fikk det her til å gå til helvete.
PS: si meg…er trekkspill biologisk nedbrytbare? Går de i oppløsning av seg selv? Jeg er villig til å ofre en diger blomsterpotte og litt jord på et slikt prosjekt.
PS2: jada Peter, hyggelig å se deg igjen også. Så fint at du har savnet lindis`n din 
Arkivert under: lindis, musikk | Tagged: lindis, trekkspill
du burde VIRKELIG høre Anouar Brahem – Le pas du chat noir.
finn den. hør den. og elsk tekkspill ever after.
Jeg er litt i tvil om trekkspill er biologisknedbrytbare..
Viste du forresten at jeg ser ut som jeg har spist et trekkspill når jeg setter meg ned?? når jeg står så ser det bare ut som jeg har svelgt en badering.. (det med at calorier ikke teller om ingen ser at jeg spiser dem er bare tull)
Men seriøst.. merka du ikke at herremannen hadde en litt stor veske med seg inn i stua di da?? Med en veske stor nok til å romme trekkspill hadde jeg personlig lurt på om fyren holdt på å flytte inn hos meg..
Du verden..! Tenk om det hadde vært sekkepipe han spilte. Da var det ikke til å unngå at naboene hørte det.
Jeg har prøvd. De hører det. Vaktmestere også, han sier: FY fa…!
Men altså trekkspill… jeg har aldri egentlig hatt sansen, det skal innrømmes. Men jeg liker litt snodige instrumenter. Ukulele for eksempel. Ganske søtt og fint.
Om trekkspill er biologisk nedbrytbare vites ei, men det synes jeg du skal finne ut av. Mannen ofrer vel gjerne instrumentet sitt i vitenskapens tjeneste?!
Vet du hva lindis?
Jeg er helt enig med deg, et sted må man faktisk trekke grensen
Hadde tuba vært bedre??
hvordan elske en mann med trekkspill?
Jeg vil si at det er nærmest umulig, med mindre han har uniform. Uniformer slår alt
Fotball på tv hver dag ligger langt innenfor grensen lindis
..og han som ser på må gjerne ha uniform..